Om syrisk hamster

Hamstere er gnagere som tilhører underfamilien Cricetinae. Underfamilien inneholder rundt 25 arter, klassifisert i seks-sju ulike slekter. Den Syriske hamsteren (Mesocricetus auratus) vi har som kjæledyr i dag stammer fra Midtøsten, hovedsakelig fra Syria og Israel. Hamstere lik de syriske finnes i vill tilstand også andre steder i Asia og i Europa. Den ville europeiske hamsteren kan bli så stor som rundt 500 g., sammenliknet med den vanlige størrelsen i fangenskap på 120-220 g. Hamsteren har karakteristiske, langstrakte kinnposer som strekker seg helt bak til skuldrene som de bruker til å bære mat tilbake til redene sine. Her får de plass til veldig mye, og de kan se riktig morsomme ut når kinnposene er helt fulle. Ville hamstere er en utrydningstruet dyreart. 

Hamstere har ekstremt god luktesans, og navigerer hovedsakelig gjennom luktspor de etterlater seg fra pels, poter og de to duftkjertlene på hver "hofte", i kombinasjon med værhår og et svært dårlig nærsyn. Det er derfor hamsteren lett navigerer rundt i sitt eget bur eller på sitt eget territorie, men blir usikker når den blir satt i nye omgivelser eller et nyrenset bur.

I naturen har hamstere kun én farge og ett hårlag. Det er den korthårede, viltfargede hamsteren med golden agouti-mønster, som mange kaller for gullhamster. I fangenskap er det avlet frem en rekke forskjellige nye farger, i mange ulike ulike mønstere og med fem ulike hårlag; korthåret, langhåret, satin, rex og hårløs. Disse hårlagene finnes igjen i ulike kombinasjoner, men man skal ha god genetikkunskap før man begynner avl på annet enn vanlig kort- og langhåret, da enkelte andre kombinasjoner kan gi unger med svært alvorlige skavanker.

Hamstere er nattdyr som i naturen forblir under jorden i løpet av dagen for å unngå å bli tatt av rovdyr. Som husdyr vil de gjemme seg i sovehuset helt til kvelden kommer. Fordi hamstere kun er våken på nattestid, egner de seg ikke spesielt godt som kjæledyr for små barn. Buret kan heller ikke ha sin faste plass på et soverom, da de som regel romsterer og bråker en del i løpet av natta. I vill tilstand lever dyrene primært på frø, frukt og ulik vegetasjon, og de vil tidvis spise små insekter. De lever alltid alene, og har hvert sitt territorium ute i naturen.

Hamsteratferd varierer avhengig av deres miljø, genetikk, og hvorvidt de har blitt håndtert av mennesker i ung alder. Fordi de er lette å på avle i fangenskap, blir hamstere ofte brukt som forsøksdyr. Ellers er de et populært kjæledyr, men også et relativt nytt et. Hamstere har kun blitt holdt som kjæledyr siden midten av 1900-tallet, noe som betyr at vi enda har mye å lære både om arten i vill tilstand, og om hvordan arten best mulig skal holdes som kjæledyr.

En ung Baileys (golden agouti korthåret) har full konsentrasjon på å bite av og hamstre biter av agurk.