Min Dyreverdens Hamsteroppdrett: Kull 4: Portretter av de overlevne

Gårsdagen var en dyster dag. De siste to dagene har jeg grått en hel del, og gjort ting jeg trodde jeg aldri ville være sterk nok til å klare.

Kull 4 er rammet av det såkalte fenomenet "svellmage", et sjeldent fenomen - men dog et som oppstår i hamsterkull av og til. Svellmage beskriver bare hovedsymptomet på sykdommen: Magen sveller opp som en ballong full av gass og væske, som til slutt presser så hardt på lungene og andre organer i hamsterbabykroppen at de må bøte med livet. Årsaken til dette er en genetisk feil som gir dem leversvikt. I tillegg til den oppblåste magen blir de svært gule under buken og det hele er kort fortalt et grusomt syn. Ikke alle ungene som har gått bort fra kull 4 fikk ballongmagen, noen var bare svært gule og døde i løpet av noen timer.

Jeg vil lage en lengre og separat artikkel om leversvikt hos hamsterunger med bilder og det hele - for dette er bilder jeg vil spare dere som kikker innom bloggen for koselige hamsterbilder for.

I løpet av de siste dagene har vi mistet seks hamsterunger til, ved siden av de to vi mistet dag tre og fire. Altså har vi bare syv av 15 unger igjen i kull 4. Det har som sagt vært tøffe døgn, med mye frustrasjon. Svellmage er uhelbredelig, og det finnes ingen livsforlengende medisiner. Naturen må gå sin gang, tøff og brutal som naturen ofte er. Ungene er dessuten for små til at de syke ungene kan fraktes til veterinær for avlivning, og dermed har jeg hatt noen vanskelige valg å ta på egenhånd, valg jeg trodde jeg aldri var sterk nok til å ta.

I dag er stemningen litt lettere. Vi har ikke hatt noen frafall siden i går formiddag, og ungene ser alle friske ut. Det betyr ikke at faren er over - symptomer og dødsfall kan skje plutselig helt frem til ungene er 3-4 uker gamle, men risikoen vil minke rundt 2-3 uker. Jeg har ingen garanti for at noen av de syv vi har igjen vil overleve, men jeg har bestemt meg for én ting - å nyte den tiden vi får med de skjønne, skjønne små.

Hver dag er verdifull med disse ungene, og jeg gleder meg over å følge utviklingen deres så lenge jeg får lov til det. De har blitt så fine! De fortjener alle å vokse opp - men rettferdighet er ikke naturens sterkeste side. Vi holder motet for de overlevne oppe, og minnes de andre hamsterenglene til Tilly og Bentley.

Fordi jeg har blitt nødt til å håndtere ungene tidlig pga. sykdom, bestemte jeg meg for å ta noen fine bilder av dem i dag tidlig. Ni dager gamle er de i dag:

9 dager gamle: Alle de syv små. Usikker på kjønn på mange, men de har likevel fått navn. De fire til venstre: Min Dyreverdens Desoto (øverst t.v., golden ds., hann?), Min Dyreverdens Dakota (RE cinnamon agouti, hunn), Min Dyreverdens Dallas (under, helt lys, jente), Min Dyreverdens Delta (black helfarget, jente?). Midten: Min Dyreverdens Danica (black ds, hunn). To til høyre: Min Dyreverdens Dillon (BE cream?, gutt?) og Min Dyreverdens Daisy (helt lys, jente?). Navntemaet for dette kullet har vært byer og stater i USA.