Lenge siden sist!

Hei alle!

God sommer! Nå er det veldig lenge siden sist. Det siste innlegget jeg skrev var i midten av april, da kull V5 var fem dager gamle. Kullet på fem vokste opp store og fine alle sammen, og ble solgt i slutten av mai. Eksamensperioden nærmet seg for meg, og jeg fant rett og slett ikke tid til å følge opp hjemmesiden og bloggen. I denne perioden tok jeg også en stor avgjørelse, som jeg har skrevet om på facebook-siden vår: Jeg valgte å avslutte dverghamsteroppdrettet, og jeg omplasserte Daya, Milo og Mynte. Jeg stod ved et veiskille som krevde at jeg enten importerte nye dverghamstere, eller la dvergprosjektet på hylla - i hvert fall for en stund. Jeg valgte det siste, og med det valgte jeg også å la de tre små få leve ut pensjonisttilværelsen hos hver sin familie hvor de var veldig etterlengtet, og ville få mer tid og oppmerksomhet enn hos meg.

Tid, plass og penger er nøkkelord når det gjelder dyrehold generelt, og særlig når det gjelder oppdrett av dyr. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt ubegrenset av alle tre, men sånn er det jo sjeldent, og jeg ble nødt til å gjøre noen prioriteringer. For de som kanskje ikke har fulgt oss fast, har vi hatt fem dverghamsterkull i løpet av åtte måneder, i tillegg til oppdrettet av syriske hamstere. I fjor sommer importerte jeg tre vinterhvite dverger fra Danmark. Jeg har kun hatt roborowskidverghamstere tidligere, og så dette som en ypperlig mulighet til å tilegne meg kunnskap om en art jeg ikke kunne så mye om, og være med på å spre interessen for renartede dverger (altså ikke hybrider, slik man som regel får i dyrebutikken) i Norge. Det håper jeg jeg har bidratt til. Det var utrolig givende så lenge det varte, men jeg bestemte meg ganske tidlig for at dette ville forbli et korttidsprosjekt. 

Dermed har vi to hamstere igjen - begge syriske. Lou og Brumle venter et kull i juli, og jeg gleder meg til å se om de får en like stor og sterk gjeng som sist (kull 13 i februar). Muligens får de også et siste kull til utover høsten en gang. Slik det ser ut nå, blir dette siste de siste kullene her i 2016, og kanskje enda lenger enn det. I løpet av tre år har vi siden våren 2013 hatt 13 syriske kull og 5 dvergkull her hjemme. Vi har gitt nye hjem til 135 små hamsterunger. Det ligger utrolig mye arbeid bak de tallene, og utallige mange timer med stell, temming og forberedelser til 135 (!) familier har skullet komme på besøk for å hente akkurat sitt nye familiemedlem. Å se forventingene, smilene og oppdateringene som senere følger fra de nye eierne, har gitt meg så mye.

Men å drive hamsteroppdrett er til tider også en fulltidsjobb, hvor timeslønna ligger godt ut på minussiden. Det har vært litt av en kabal å få til ved siden av jobb og studier, men på en eller annen måte har det alltid gått. Og det vil det helt sikkert også fortsette å gjøre, om jeg bestemmer meg for det. Men akkurat nå tror jeg ikke det vil flytte inn noen flere hamstere her på lang stund. Likevel har vi som sagt ett eller to kull til å se frem til, og de vil jeg blogge om som vanlig.

Lou hamstrer paprika. Brumle lot seg ikke vekke for anledningen.

Nomnomnom

Lyra og marsvinjentene
Marsvinjentene våre har vært en ganske liten del av siden vår, men her hjemme er de absolutt midtpunktet. Det er klukking, oinking og hyling dagen lang - de beste lydene i verden. 16.06.16 ble gjengen vår på fire til tre. Gode, herlige Lyra sovnet inn i bingen sin, 6,5 år gammel. Lyra har gitt oss så utrolig mye glede siden hun kom hit som omplasseringsmarsvin for to år siden, da Tekla enda var bitteliten. Da Alma kom for snart et år siden, var rangeringen i flokken helt klar: Lyra først, deretter Thekla, så Alma, og da Mathilda ble født i januar ble det enda et tilskudd til flokken til Lyra. Slik har også rekkefølgen vært når de løper sammen rundt på stuegulvet. Lyra visste hvor skapet skulle stå, og hun var ikke redd for å si sin mening. Likevel var hun det mildeste, fineste marsvinet i verden. Alltid snill, uendelig tålmodig mot alle de små hun har måttet forholde seg til (først da Thekla var liten, så Alma, så Mio og Mathilda) og alltid god og trygg rundt oss tobente. Jeg har grått mange tårer i juni, men du vil alltid være en del av flokken vår, Lyra, uansett hvor du er. <3

Lyra og meg, sommeren 2014.

Alma, Lyra og Thekla før Mio og Mathilda ble født.

Nå må jeg skrive om noe koseligere her! Vi har fortsatt tre flotte jenter som er friske og raske. Thekla har jo prøvd å bli sjef i bingen siden i høst, med mer eller mindre mislykket resultat. Så den nye statusen som sjef - som kom helt uten forvarsel - har gjort henne en smule forfjamset. Det virker nesten som om hun ikke tør å ta rollen helt, i påvente av at Lyra skal sette henne på plass igjen (som hun jo har gjort hele livet hennes). Men det går seg nok til. Thekla, Alma og Mathilda er i hvert fall en veldig harmonisk gjeng.

Mathilda er blitt hele fem måneder gammel i dag. Hun og Alma er omtrent like sterkt knyttet som da hun var en bitteliten marsvinjente med fire alt for store poter. De snakker sammen på tvers av buret og Mathilda er alltid obs på å følge med på hvor Alma er og går. Det er så koselig å være vitne til sånne bånd mellom dyr.

Mathilda og Alma, juni 2016. Slik ligger de veldig ofte sammen, og gjerne enda tettere inntil hverandre.

Alma med Mathilda (tv) og Mio (midten), to dager gamle, 31. januar 2016.

Mathilda, 5 mnd. I dag fikk hun sin første ordentlige klipp. Pelsen hadde begynt å bli så lang at det lugget når de andre jentene tråkket på den, så noe måtte gjøres!

Mio har det også veldig bra, og han har om mulig blitt enda skjønnere enn han var da han var liten. Han bor sammen med pappaen sin Bobby. Jeg synes det er så fint å tenke på at begge ungene bor med hver sin forelder, og at både jeg får besøkt Mio så ofte jeg vil og at Unni (matmor til Bobby og Mio) kan besøke Mathilda og gjengen vår når hun vil.

Mio, eller Mini-Bobby som han til daglig går under. Se på
den herlige tusten han har fått på rumpa!

Til vanlig har jentene en liggende IKEA-Billy-hylle som binge, men nå som det er varmere ute og gulvet i leiligheten ikke er så kaldt som det pleier å være, har de heller fått et bur med innhegning som kan stå direkte på gulvet hele tiden. Det synes de er skikkelig stas, og de får masse mosjon av å hoppe fram og tilbake mellom bingen og buret.

Målet er at jentene kun skal gjøre fra seg i buret der alt høyet og fôret deres er, men vi har et lite stykke igjen å gå. Om noen sitter på noen gode tips til trening av stuerene marsvin blir jeg veldig glad om dere deler i kommentarfeltet!

Marsvinbingen. Måler 150 x 100 cm. Nettingplatene er fra Biltema.

Alma på favorittplassen. 1 år og 2 mnd. gammel, juni 2016.

Thekla, som alltid ser så sjenert ut på bilder, men som i virkeligheten er det mest skravlete marsvinet jeg har hatt.

Thekla, 2 år og 4 mnd, juni 2016.

Dagens grøntfôrforsyning til jentene. 

Det var alt jeg hadde å skrive om nå! Jeg håper at noen av dere satt pris på å høre litt om hva som skjer i min dyreverden. I løpet av juli kommer jeg forhåpentligvis med spennende nyheter om Lou og Brumles kull nummer to, Min Dyreverdens kull 14!

Riktig god sommer så lenge! Husk å ta god vare på de firbente små, luft godt inne og på dyrerom, sørg for rikelig med vann og alltid, alltid gi dyra god tilgang på skygge.

Marie