Velkommen til verden, kull 13!

I går, 13.02.16, fødte Lou (Nero's Rakel) hele 13 små bebiser. Velkommen til verden, kull 13! 

Mellom marsvinunger, dverghamsterunger og Lottes kull 12, har jeg knapt rukket å oppdatere dere om kullplanene fremover, foruten det jeg skrev da jeg introduserte Lou og Brumle, som han nå heter (Fraglebergets Sprite), for et par uker siden. Kullet mellom dem har vært lenge planlagt, og Lou er akkurat i riktig alder for å få sitt første kull. I går natt fødte hun altså 13 små, sprellende unger. Lou er et rolig og vennlig vesen, og hun takler foreløpig mammarollen med den største sikkerhet. Det er veldig fint å se, særlig etter de siste månedene med Lotte som har vært en nokså stresset og skvetten førstegangsmor.

I dag har jeg lagt ut nye annonser på ungene som er til salgs fra kull V3 og kull 12. De finnes HER og HER. I går pakket og organiserte jeg alle velkomstpakkene til ungene. Det var litt av en jobb å skrive og sette sammen 15 stamtavler og infoskriv, samt pakking av fôrposer og snacksposer. I

velkomstpakken ligger det også en liten rabattkupong til dyrebutikken jeg jobber i på Storo Storsenter. Med det håper jeg hamsterungene får alt de trenger til den første tiden i sitt nye hjem!

I forbindelse med annonsene prøvde jeg å ta noen nye bilder av de små. Flere ganger har jeg også fått forespørsler om ikke jeg kan legge ut enkeltbilder av dverghamsterungene. Grunnen til at jeg ikke har gjort det, er egentlig veldig enkel, men kanskje ikke så lett å forstå dersom man ikke har prøvd å skille alle ungene fra hverandre selv. Jeg ser nemlig rett og slett ikke forskjell på dem! De tre guttene står i sitt eget bur, og det samme gjør jentene, så kjønn er lett å skille mellom. Men ellers er de 100% like, med noen minimale størrelsesforskjeller. Dessuten er det ikke bare-bare å ta bilder av fem (eller tre) unger samtidig. Det går gjerne for seg slik:





1. Jeg får ett ufokusert bilde av et par av ungene i det jeg setter dem ned på teppet. Resten har løpt sin vei allerede, og det blir vanskelig å ta fine bilder av de som sitter stille når jeg må bruke den andre armen på å passe på at ungene ikke rømmer helt ut av synet.

2. Jeg bruker tre sekunder på å finne riktige innstillinger på kameraet og dette skjer:

3. Skattejakten begynner. Ungene sitter gjerne i forskjellige klynger ulike steder rundt fotosettet (men aldri på).

Tre av jentene har funnet tidenes gjemmested bak denne puten.

Her er altså svaret på hvorfor det blir færre og færre bilder av ungene jo eldre de blir, og hvorfor det er noe vanskelig å ta pene gruppebilder. Mens vi venter på mer samarbeidsvillige hamsterunger, kan jeg vise dere hvor dvergene bor nå. På grunn av litt plassmangel om dagen (med to kull i hus), har dvergungene litt mindre bur enn jeg gjerne skulle gitt dem. Men i og med at de bare skal bo der en ukes tid, tror jeg det skal gå helt fint.

Jenteburet:

Det er plass til overraskende mange jenter i det lille sovehuset!

Gutteburet:

 

Jeg prøvde meg på en liten photoshoot av de syriske guttene i dag også. Siden de alle lå og sov da jeg satte dem på fotosettet, klarte jeg i det minste å få alle med i samme bilde!

Snutene deres, i det minste.

Lupus, Lazarus og Lucifer.

Lazarus

Etter disse tålmodighetsprøvene var det nå klart for den tredje: Marsvinungene! Tvillingene til Alma er litt over to uker nå. De har skutt i været og blitt ordentlig store og fine unger på disse to ukene. Marsvin er jo langt roligere dyr enn hamstere, men marsvinunger er visst en helt annen historie. De får nemlig litt småpanikk hver gang mamma er ute av synet, og roper på henne med de små pipestemmene sine så høyt de bare kan. Og er det én ting de ikke går med på, så er det å sitte stille. Hvis ikke mamma kommer til dem, kommer de til mamma. Men etter utallige mislykkede rømningsforsøk fra sofaen, fikk jeg lurt meg til et par blinkskudd av dem også.

Fortsatt god helg, alle sammen!

Mio

Mia, som muligens skifter navn til Mathilda. 

To veldig fine mammadalter! 

<3